Skråblikk fra feltet. Denne handler om fotballfagets inngang. Og ukens tips.

Jeg er trener for G15, nytilsatt trenerveileder og planlegger i disse dager praksisøkta på årets UEFA B. Jotron serien er i gang. Nye økter, nye kamper. Nye fjes. Fantastisk spennende. Satt meg ned for å planlegge. I vinterferien

Hva skal vi bygge videre på? Hva blir pensum? Hva blir læringsmomentene? Hva skal vi forsterke? På feltet? I Barneavdelingen.

Bestilt boka «Lagspill, læring og ledelse» av Lars Tore Ronglan. Anbefalt av en bauta i Norsk fotball. Med gode bøker begynner du å assosiere. Nye tanker melder seg. Undring.

Undring med refleksjon over egen praksis. Det er nødvendig. Å møte seg sjæl. Over god praksis. Over egen praksis. Over andres praksis. Over spillerens og feltets ve og vel.

Det finnes massevis av grunner til å drive med fotball. Kameratene er der. Det er gøy. Det er trygt. Du vil bli proff. Det er allsidig. Det krever samhandling. Du kommer i form. Grunnene er mange.

Fotball er en fantastisk idrett.

I skolen er hensikten (i all hovedsak) å lære. Å lese, skrive og regne. Om historie, verden og musikk. Noe sitter etter et kvarter. Noe går hus forbi. Bjørn Nilsen, min beste lærer, lærte oss det bakveien. Vi merka det ikke. Det bare satt. Det samme gjelder fotballtreninga. Den har en hensikt og økta har ofte et tema: laget skal eksempelvis bli bedre til å dra på press for å skape rom. Treneren som tilrettelegger for læring – uten at spillerne merker det – er den beste treneren. Tilpassa aktiviteter er lik stimulert læring.

«Å stimulere til å gjøre – ikke bare se og høre – er jaggu meg en avgjørende faktor i en treners virke».

Stykkvis og delt

Vi lærer ikke fotballferdigheter stykkvis og delt. Gjennom isolerte innløp. Gjennom statiske tilslag. Gjennom A til B. Uten motstand.

Dette er svaret på hvorfor vi lærer fotballferdigheter i spillsituasjoner. Med ball, medspillere og motspillere. Med stadig skifte av tid, press og rom. Selvsagt tilpassa ferdighetsnivå. Derav utrykket «tilpassa spillsituasjoner».

For å sitere fagutvikler NFF, Øyvind Larsen: ««Jeg og ballen» er ikke dumt. «Jeg, ballen og målet» er enda bedre. Jeg, ballen, målet og kameratene» er best».

Fotballfagets inngang.

Min jobb som trenerveileder er tredelt.

·Jeg er med å utvikle en god trenerdialog.

·Jeg sprer min oppmerksomhet slik at jeg «ser flest mulig».

·På feltet holder jeg meg i bakgrunn, men samtidig tett på, slik at trenerne får en passe dose utfordringer og en stor dose mestring. Vil være bevisst styrkeforhold mellom spillerne og lagene, antall med- og motspillere, samt stimulering til mer nysgjerrighet.

Jeg observerer og justerer kontinuerlig – for samhold gir «Vi følelse»

Ukens tips: gjør det «lett for deg sjøl» på feltet. Ha en plan. Gjør det samme - hver gang. Med små varianter. Styr etter stimuli for hjerne, lattermuskel, kropp og hjerte - litt i garderoben – litt på feltet. Spill «alltid» 1v1, 2v2 og 3v2. En del bør være retningsbestemt overtallsspill og spill mot to mål. I «rett formasjon». Kamplikt. Avslutt med en karamell: konkurranse foran mål som fremmer glede, frustrasjon og latter. Stor høy-5 til alle!

Av: Morten Setsaas, trenerveileder